Neste generasjons mat
Alfa Laval er aktiv i alle matindustrier og samarbeider med kundene for trygt å innføre nye matproduksjonsprosesser som oppfyller kravet om minimert miljøpåvirkning i fremtidens matforedling.
Vårt utvalg av løsninger i næringsmiddelkvalitet gjør det mulig for både etablerte matprodusenter og oppstartsbedrifter å sikre samsvar med mattrygghetsforskriftene og lansere lønnsomme nye matvarer på markedet.
Neste generasjons mat omfatter en rekke matvarer produsert på ulike måter. Kultivert kjøtt, matvarer fremstilt ved gjæring samt nye typer plantebaserte proteiner og matingredienser er hovedfokusene i Alfa Lavals engasjement innen neste generasjons mat.
Fra jord til bord – eller?
Et viktig aspekt ved verdikjeden for neste generasjons mat er at landbrukssektorens rolle enten reduseres drastisk eller fjernes helt fra ligningen:
Den store matomstillingen
Utviklingen av matproduksjonen preges av bekymringer for virkningene på utslipp, arealbruk, vannforbruk og biologisk mangfold.
I dag forbruker landbrukssektoren 70 prosent av alt uttatt ferskvann, mens verdens matproduksjon står for nesten en tredjedel av alle klimagassutslipp. Landbrukssektoren antas også å ha den største innvirkningen på biologisk mangfold, jordforringelse, ferskvannsressurser og avskoging globalt.
I løpet av mindre enn én generasjon må vi produsere opptil 70 prosent mer mat til en voksende befolkning – og ikke hvilken som helst mat. Etterspørselen etter sunnere og mer næringsrik mat øker. Og den må produseres med redusert miljøpåvirkning.
Dette er en dobbel utfordring: Vi må redusere utslippene for å snu den globale oppvarmingen, samtidig som vi tilpasser oss klimaendringene ved å optimalisere matproduksjonens vannavtrykk og beskytte land, vann, jord og biologisk mangfold.
Dette er den store matomstillingen.
Kultivert kjøtt
Kjøtt kan dyrkes fra dyreceller. På cellenivå er denne typen kjøtt identisk med konvensjonelt produsert kjøtt. Dette er det som er kjent som kultivert kjøtt. Sammenlignet med konvensjonell kjøttproduksjon har prosessen med å dyrke kultivert kjøtt et vesentlig mindre miljøavtrykk. Det krever mye mindre land og vann og slipper ut opptil 90 prosent mindre klimagasser (FN, 2019).
Fra et mattrygghetsperspektiv er laboratoriekjøtt det foretrukne valget. Det vil drastisk redusere risikoen for overføring av sykdommer fra dyr til mennesker. I dag utgjør dette en stor prosentandel av nye og eksisterende sykdommer hos mennesker (WHO, 2020).
Laboratorieprodusert kjøtt reduserer samtidig risikoen for rester av medikamenter og plantevernmidler og mikrobiell forurensning av mat. Disse kan ha akutte eller kroniske helseeffekter, samtidig som de også fører til for eksempel resistens mot effekten av antibiotika ved behandling av livstruende sykdommer (WHO, 2022).
Protein og matingredienser fra gjæring
Gjæringsprosesser har røtter i eldgamle mattradisjoner.
Nye måter å utnytte biomasse og presisjonsgjæringsprosesser på er nøkkelen til å endre miljøpåvirkningen fra matproduksjonen radikalt.
Med biomasse og presisjonsfermentering kan vi fylle et stadig større gap i proteintilgangen ved å dyrke og høste proteiner og andre ingredienser, som kan brukes til å berike en rekke mat- og drikkevarer.
Sammenlignet med konvensjonelle matvarer og ingredienser muliggjør presisjonsfermentering en reduksjon av klimagassutslipp og vannforbruk på omtrent 90 prosent (UNEP, 2023).
Plantebasert protein
Å prioritere plantebasert protein er et veletablert tiltak for å forbedre miljøpåvirkningen av den enkeltes kosthold. Det årlige klimagassavtrykket kan reduseres med så mye som 2,1 tonn per person per år (FN, 2019).
Med tanke på den fremtidige etterspørselen etter mat og begrensningene i tilgjengelig og egnet jordbruksareal og ferskvann, spiller produksjon av mat og ingredienser fra plantebaserte råvarer en avgjørende rolle i det fremtidige matlandskapet. Vi vet imidlertid også at det ikke finnes nok jordbruksareal til at dette kan være en løsning i seg selv.